julieeandersen.blogg.no

Alle innlegg i kategori: Snikksnakk

DET BLIR IKKE HELT SOM PLANLAGT

  • Skrevet: 13.09.2015
  • Kl: 15:16
  • Kategori: Snikksnakk

I løpet av over lengre sikt har jeg sett flere og flere lurer på hvordan man både får hus, bil, fint interiør, to hunder i en alder av 20. Altså, fint interiør tar jeg som et kompliment :-)  Kanskje det har med sjalusi å gjøre.... Jeg skjønner hvorfor det er muligens er noe man lurer på, for det er jo igrunn ikke "normalt". Normalt og normalt fru blom, hva er egentlig et normalt liv? Det er iallfall sjeldent at unge mennesker i nåtidens samfunn i det hele tatt greier å kjøpe hus i en såpass ung alder. De fleste vet at boligmarkedet er hardt, og jeg føler meg rett og slett heldig som har flyttet rett fra pikerommet og inn i hus. For å si det sånn var det virkelig ikke med i min planlegging. Helt siden jeg var 16 har jeg bestandig planlagt fremtiden, spesielt etter videregående. MEN, har som sagt lært at det virkelig ikke går ann å planlegge..... For fremtiden min ble absolutt ikke som jeg selv hadde planlagt. Den ble enda bedre! Jeg hadde vel nettopp fylt 19 år når jeg plutselig ble husmor, jeg hadde plutselig ganske mange plikter jeg måtte gjøre. Det skal jo også sies at før jeg flyttet inn til Ketil var jeg der mye, så huslige sysler fulgte jo med. Likevel var det jo ingen plikt at jeg skulle gjøre noe som helst. For jeg bodde jo faktisk ikke der den gangen. 


Jeg har lært mye, men jeg har likevel mye igjen og lære. Når du har flyttet hjemmefra og må lage din egen mat, betale regninger, husarbeid, klesvask osv.. JA DA skjønner du faktisk hvor godt du hadde det når du bodde hjemme. Muligens ikke mange ungdommer som ser det, men bare vent til dere flytter hjemmefra ;-) Likevel har jeg alltid drømt om et eget hjem med hus og hage. At jeg kunne innrede helt selv og gjøre HVA JEG VILLE. En ting er sikkert, og det er at jeg aldri kommer til å flytte hjem igjen. Jeg trur de fleste har det sånn som meg.. At når du først har flyttet hjemmefra, kommer du iallfall ikke tilbake.


Ketil forandret livet mitt. Jeg vet det er klissete, men det er jo helt sant. Vi ble faktisk spleiset på bursdagens hans av felles venner. Jeg hadde aldri hørt om han engang, men han hadde tydeligvis *stalket* meg på bloggen og det som var før vi faktisk møttes. Søtt, eller hva? Han blir sikkert superlfauu når han leser dette selv senere ;-) Selv om vi har hatt være feider, har det virkelig gjort oss sterkere. Jeg møtte Ketil i mitt travleste år. Siste året på videregående hvor jeg var russ, russerevy, lappen, jobb, eksamner osv.... Jeg var travel, og hadde igrunn ikke tid til noe kjæreste. Jeg hadde planer for fremtiden min, helt det motsatte av hvordan den er nå. Jeg ble likevel forelsket ved første øyekast, og sånn gikk det. Veldig uventet, men det er vel igrunn da slike ting skjer? Jeg er jo veldig glad for det nå, for han er den snilleste jeg vet om. Selvfølgelig teller utseende og det trur jeg de fleste kan skrive under på, men i bunn og grunn må også personligheten telle. Personlighet + utseende danner en person. Vi krangler aldri, vi diskuterer som alle andre par.  Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg og Ketil har en ganske så bra forhold. Jeg har lært av en eldre og livserfaren kvinne jeg hadde i hjemmetjenesten at hvis din mann begynner å krangle, gå unna og ikke snakk. Det var hennes kjærlighetsråd til meg, og selv har hun vært sammen med mannen sin hele livet fra de var 16 år. Og det er virkelig imponerende!


Jeg er en inteirørfrik uten like, og rimelig glad i klær. Sånn er jeg, og sånn vil jeg mest sannsynelig alltid være. Helt siden jeg var liten dro jeg og mami på IKEA og kjøpte interiør og min mor sydde puter. Slik at jeg fikk det akkurat som jeg ville. Jeg husker hvordan rommet mitt hos paps så ut den gangen, jeg husker alle detaljer. Når jeg begynte å interesse meg for det var rommet zebra mønstret, og generelt svart og hvitt. Etter den perioden var jeg utrolig lei svart og hvitt og zebra generelt og det har jeg igrunn vært i mange år, helt til nå faktisk.. Men glem zebra mønsteret, for det er ikke aktuelt engang. Såå, var det inn med turkis og da måtte selvfølgelig Julie Andersen følge med på den trenden også. Så da ble det ny runde på IKEA for å kjøpe interiør og puter. Puter har alltid vært viktig ;-) En annen ting jeg husker er den lille, tykke TV´n jeg hadde. Og ikke minst PC´n. Min første PC hadde ikke nett i starten, og den ble kun brukt til spill. Likevel var jeg kjempestolt over den tykke saken. 
Jeg flyttet jo over garasjen for noen år tilbake, og da hadde jeg mere plass enn hva jeg noen gang hadde hatt.. Den sjansen benyttet jeg til å handle dyrere interiør og spare det til den dagen jeg skulle flytte ut. Min mor ga meg min første Riviers Maison skål, og jeg ble bitt av basillen. Når jeg var rundt 16, 17 år ville jeg spare på interiør. Noe unikt og tidløs. Så jeg begynte å spare, og kjøpte noe litt dyrere hver mnd. Jeg angrer ikke på det i det hele tatt, for det har bygget seg opp til en god del. Må jo forteller det at Ketil også har brukt x- antall tusenlapper på den butikken også. Vel og merke i starten når vi ble kjent, for han ville vel imponere ;-) Ganske så søtt! Han forstod vel fort at jeg hadde dyr smak. Smaken min når det kommer til interiør er mye dyrere enn smaken på klær. Mamma har ledd av meg mange ganger for at jeg heller ønsker meg dyr interiør enn klær.

De fleste vet det er 10 års forskjell mellom meg og Ketil, og da kan dere andre forstå litt? Når du nærmer deg 30 år vil det jo som regel si at du eier litt mer og har mer livserfaring enn 20 - åringer.  Jeg møtte K når jeg var 17 år, men to uker etter fulgte jeg 18. Så jeg var ung, og det var litt rart i starten at jeg var sammen med en såpass mye eldre gutt.. Likevel gjorde det meg ingenting, for jeg har alltid følt meg eldre enn hva jeg er. Det har sikkert noe med det at jeg alltid har hatt eldre venninner. Og det har jeg nå også, venninner i alle aldre. Alder tenker jeg faktisk ikke på i det hele tatt. Det er jo litt morsomt å tenke på hvordan det så ut her i huset før jeg kom inn i bildet.. Det har blitt ganske så forandret her i heimen, og gradvis blitt mere "meg". Nå virkelig elsker jeg hjemmet mitt, og jeg er stolt over det. Jeg har byttet ut ting og tang gradvis, men ikke tro Ketil betaler alt. Åneei, denne jenta har brettet opp lommeboka for det ene etter det andre. Det er uten tvil en fin følelse å eie slike ting, det gjør at jeg føler meg skikkelig voksen. Jeg eier noe, eller at man er med på å eie! Ikke bare klærne mine, og interiør..Jeg har vært heldig, skutt gullfuglen... Ketil er min bestevenn og samboer!

Så et lite tips fra meg til dere. Ikke planlegg fremtiden deres for mye, ta det som det kommer ♥ Nyt søndagen videre.






 

- JULIE ANDERSEN

  • Skrevet: 13.09.2015
  • Kl: 15:16
  • Kategori: Snikksnakk
  • Kommentarer: 2

JULIE ANDERSEN

JULIE ANDERSEN 21, Ringerike
Hei søtinger! Jeg heter Julie Andersen, og kommer fra Hønefoss. Blogger om mote og hverdagen. Jeg studerer salgsledelse og markedsføring på Markedshøyskolen og jobber deltid på Jack & Jones. Kontakt: jandersen94@hotmail.no leser denne bloggen NÅ
leser denne bloggen NÅ

følg meg

                 

Kategorier

Anbefaling, Ferie, Food, Hår, Innkjøp, Interiør, Jack & Jones, Julie spør dere, Min hverdag, Minner, Mote, Oppskrifter, Outfit, Sminke, Snapchat, Snikksnakk, Throwback, Velvære, Vero Moda,

Arkiv

November 2015, Oktober 2015, September 2015, August 2015, Juli 2015, Juni 2015, Mai 2015, April 2015, Mars 2015, Februar 2015, Januar 2015, Desember 2014, November 2014, Oktober 2014, September 2014, August 2014, Juli 2014, Juni 2014, Mai 2014, April 2014, Mars 2014, Februar 2014, Januar 2014, Desember 2013, November 2013, Oktober 2013, September 2013, August 2013, Juli 2013,

Linker

blogg.no, Få din egen blogg!,

Design av

Designet er laget av Annette Elvira.
hits